Hjem

Dissosiasjon

Psykisk sykdom eller et overutviklet og naturlig forsvarsverk?

«Er det virkelig sant at du bare er negativ? Eller kan det være at du tynges ned av alt det negative du har opplevd?

Hvordan ville det være å si til seg selv: «Jeg er et positivt menneske som har overlevd masse vondt»».

Psykologspesialist

Sitter du? Len deg tilbake og bare lytt:

Flere lydfiler finner du i fanen «Audio»

Fag

Vi er opptatt av å formidle kunnskapsbasert praksis så vel som erfaringsbasert praksis. Veien mot å forstå egne symptomer og lidelsestrykk har gått via psykoedukasjon med litteratur hentet fra blant annet Modum Bad, Trine Anstorp, Kirsten Benum, Suzette Boon, Kathy, Steele, Onno Van Der Hart og Ellert Nijenhuis.

Erfaring

Denne gruppen er i hovedsak erfaringsbasert. Vi ønsker å belyse et omdiskutert tema og vise fenomenet dissosiasjon fra et brukerperspektiv. Vi har som formål å øke kunnskapen både blant helsepersonell og mennesker som lider av en dissosiativ lidelse, fjerne tabuer og fremme traumebevisst omsorg i psykisk helsevern.

Formidling

Vi ønsker å formidle hva dissosiasjon er og hvordan det er å leve med en dissosiativ lidelse. Vi har ingen formell kompetanse på temaet, men har opparbeidet oss lang erfaring både utenfor og i behandling (poliklinisk og døgn). Vi er opptatt av å formidle at dissosiative lidelser handler om et helt naturlig forsvarsverk.


Dissosiasjonsforum på Instagram

Ønsker du å treffe likesinnede? Eller få et bredere innblikk i hvordan dissosiasjon ser ut fra innsiden? Denne nettsiden er et supplement og utvidelse av Instagram-kontoen med samme navn:

Dette skrev jeg for et halvt år siden. Rett etter min første innleggelse på over fem år, hvor tiden ble brukt til å jobbe sensomotorisk med traumene som hadde kommet til overflaten og tappet meg fullstendig de siste månedene. Jeg hadde kommet hjem og skulle forsøke å ta innover meg alt kroppen så tydelig bar på. Jeg trodde ikke det skulle bli enkelt, men at det skulle bli SÅ vanskelig, det ante jeg ikke. Jeg har blitt kjent med så mange gode og resurssterke mennesker, som virkelig gjør alt de kan for å vinne kampen mot sine demoner og traumer. For denne pasientgruppen er ikke typen til å legge seg ned å gi opp. Vi er overlevere og kjemper med nebb og klør mot målet om å ta livene våre tilbake. Og det er nettopp dette jeg ønsker å formidle videre. Jeg ønsker å legge fram disse krigerne og gi dere som følger oss, historier om håp, konkrete tiltak, verktøy og hva andre gjør for å skape en mer harmonisk hverdag. Håpet vårt er å gi inspirasjon og tips som kan passe flere, for vi vet jo at det ikke finnes en fasit i denne jobben mot et mer helhetlig sinn. Så om det vi presenterer her ikke passer for deg, betyr det slettes ikke at du er et håpløst tilfelle. Svarene finnes i hver enkelt og du må leite videre til du finner det som gir mening for deg og kanskje en dag, vil en av historiene vi forteller gi deg nettopp det. Mening. Å kjenne etter ulike sanseopplevelser kan være vanskelig når du er utstyrt med en kropp som har en tendens til å koble av og ut. Men øvelse gjør mester. Og i dag kjente jeg beina. Hvert steg mot terrenget dekket med snø. Jeg kjente minusgradene stikke på kroppen i starten, men at den gikk over da solstrålene traff den. Jeg kjente stikk i nesa da jeg pustet inn gjennom den. Jeg kjente hvordan pulsen økte i takt med intensiteten og hvordan den roet seg igjen. Jeg hørte mest lyden av skoene som traff tørr, hard snø i kulda og totalt ro da jeg stoppet opp. Fint. Denne måneden er Dissosiasjonsforum ETT ÅR dere! 🎉 Og i den forbindelse fikset @bjeerkz en helt egen logo til oss 😀. Den inneholder kontrasten mellom lyset og mørket, samt speilingen mellom ulike tilstander som bor i oss. Tusen takk! Vi ønsker å jobbe videre og fortsette jobben mot en større forståelse av hva dissosiasjon innebærer og hvordan vi jobber i oss selv, men også hvordan hjelpere utenifra kan bidra i riktig retning. Vi vil fortsette som før, med story-temaer ifra dere, men også bli mer aktiv i formidling av denne lidelsen og alt det innebærer. Vi ønsker å forenkle teori og knytte det opp imot erfaringer vi og dere i gruppa kommer med. Det er nettopp det som gjør Forumet vårt unikt. Framover vil vi jobbe med å utvikle miniserier om blant annet undervisningen vi hadde i desember, om faseorientert behandling og om traumebevisst omsorg. Med diverse innslag i mellom på storyen ❤. Hils på ørkenplanten "Selaginella lepidophylla"! Jeg fikk den av Rebekka til jul og kunne ikke vært mer passende. Dette må være planten som gjenspeiler oss mest ❤. Den er lukket og ser igrunn ganske uttørket og trist ut utad. Men hvis du legger den i en skål med vann, åpner den seg og blir grønn!! Før den lukker seg igjen. Den kan leve i hundre år på den måten og kan gå uten vann i flere måneder. Den ligger bare der og venter på å få litt omsorg i form av vann for å kunne åpne seg igjen ❤. Og er ikke prosessen i traumebehandling litt slik? Om noen ser behovene utenifra, vil også vi åpne oss, men om det blir for mye, lukker vi oss igjen til tiden er inne for å åpne opp og fortsette med å blomstre og vise fram innsiden ❤ Kidden min på 10 år fikk denne flotte boken til jul! Pussig nok, var den like aktuell for mammaen 🙈 Mye god og nyttig informasjon for nybegynnere i dette rare følelseslivet 😄 Finnes som både "Gutteboka" og "Jenteboka" til våre fremtidige trygge mennesker ❤ Fra Ren poesi julehefte. "Når nettene blir litt for lange". Dette er det fineste julehefte jeg vet om. Ærlig og fasadefritt. Rom for det som ikke er så idyllisk og flott. Rom for å anerkjenne sorg og det vanskelige ❤ Tilhørighet. Jeg har hele tiden sagt at denne gruppen ikke er MIN, men VÅRES. Dere alle er med på å skape dette forumet og med deres stemmer, får vi til et fellesskap for en ellers usynlig gruppe mennesker. Jeg har møtt noen av dere og hver gang kjenner jeg på en sterk følelse av tilhørighet. Sammen med dere, er det rom for å bare være meg. Fordi vi deler noe sårbart. Sammen. Dette bilde tok jeg på julaften i fjor. Det var så flott lys ute og jeg så symbolikk overalt. Jeg kom til dette vannet og så kontrastene i naturen. Det var vindstille, så trærne og himmelen speilet seg i det klare og kalde vannet. Bilde er snudd opp ned, så himmelen er vannet og vannet er himmelen. Litt sånn det føles å leve med dissosiasjon, tenkte jeg. Verden snudd opp ned igjennom mine øyne. Mørket og lyset som speiler hverandre.

Kategorier